I dag oppdateres nyhetene bokstavelig talt hvert sekund, i forbindelse med dramatiske hendelser rundt om i verden er det mange som oppdaterer VG, Dagbladet og Aftenposten flere ganger i minuttet for å få med seg de aller mest oppdaterte overskriftene.
Dette gir lite rom for refleksjon, det gjelder faktisk både for journalistene som skriver nyhetene, og deg som leser de.
Temposkifte i nyhetene
Det er lett å glemme at det bare er noen få år siden dagens situasjon, med øyeblikkelige nyhets-oppdateringer, hadde vært utenkelig. Hvis vi beveger oss tilbake til tiden før radio og TV, var den daglige trykte avisen nyhetskilden som var mest oppdatert. Med TV og radio ble nyhetsformidling noe mer umiddelbar, men det tok fortsatt timer eller dager for en viktig hendelse å nå ut til alle steder på jorden.
Med Internett, nettaviser og sosiale medier ble hele dette landskapet forandret. Det første steget kom med nettaviser, og de umiddelbart oppdaterte nyheter som følger med at en artikkel ikke må trykkes og distribueres lenger.
Med den dramatiske veksten i sosiale medier, som Facebook, Snapchat og Twitter, ble nyhetsbildet utfordret igjen. Nå er det ofte oppdateringer på Twitter som kommer før de store nyhetskildene, og for en moderne journalist er det viktig å følge med på hva som trender i sosiale medier. Dette gjør dessuten at den moderne journalistikken blir enda mer øyeblikkelig, og nyheter legges ofte ut før det hele bildet er tilgjengelig.
Hva gjør disse endringene med oss?
Det kan argumenteres for at det raske tempoet som preger nyhetene, bare er en del av det raske tempoet som preger hele samfunnet. Med det å for eksempel få push-varslinger på telefonen om nyheter flere ganger om dagen, gjør noe med et menneske.
Vi blir blant annet helt avhengige av mobilen, og hvis du for eksempel har glemt din iPhone lader kan det føles som en mindre krise. Vi har helt enkelt blitt avhengige av de digitale enhetene våre.
Dessuten risikerer vi som samfunnsborgere å ikke få tid til å reflektere over nyhetene vi leser. Det finnes helt enkelt ikke noe tid til å tenke over nyheten vi akkurat har lest, fordi den umiddelbart blir erstattet av den neste nyheten eller distraksjonen. Dette kan være problematisk, da det er mange hendelser i nyhetsbildet som er komplekse og vanskelige å forstå. Når verken journalister eller lesere har tid til å sette seg inn i, eller forklare, bakgrunnene og historien kan det oppstå misforståelser og feiltolkninger.
Samlet kan dette medføre stress, en kombinasjon av begrepet «fear of missing out» som vi kjenner fra sosiale medier, og en følelse av å ikke forstå eller ikke ha kontroll. Dette er en følelse som både journalister og vi som leser nyheter må være oppmerksomme på.