Den såkalte kommune- og regionreformen skaper sterke følelser, og en del sinne, rundt om i Norge. Planen er å redusere antallet kommuner fra 428 til 358, samtidig som også antallet fylker skal halveres.
Mange av sammenslåingene skjer frivillig, men det er omtrent 32 kommuner som kommer til å bli slått sammen til ni ved bruk av tvang. Dette skaper kanskje spesielt sterke følelser, og på fylkesnivå har også konfliktnivået til tider vært høyt. Det er spesielt sammenslåingen av de to nordlige fylkene Nordland og Troms som har skapt mye engasjement.
Hvorfor er det så mange som er kritiske til kommunesammenslåing?
Et av partiene som har markert seg sterkt mot kommunesammenslåing, er Senterpartiet. Argumentene som Senterpartiet trekker frem er at lokalt folkestyre skal stå sterkt, og at alle sammenslåinger må være frivillige. Dette er selvfølgelig en god tanke, og det gir uten tvil det politiske arbeidet mer legitimitet når politikere har lokal tilknytning. Senterpartiet spiller til og med litt på dette, ved å omtale prosessene for sentral sammenslåing som noe som skjer i «en sal i Oslo».
Det finnes også noen som argumenterer for at kommunesammenslåing vil gi tap av arbeidsplasser i distriktene, og føre til økt sentralisering. Det kan helt sikkert stemme at det vil være enkelte arbeidsplasser som blir borte når administrasjon reduseres og samordnes, men forhåpentligvis kan de pengene som spares benyttes til nye arbeidsplasser som kommer innbyggerne til gode.
Argumenter for kommunesammenslåing
Kommunene er viktige for mange funksjoner i det lokale samfunnet, og alle innbyggere i Norge fortjener å få et like godt tilbud. Dette gjelder også for selskaper ulike steder i landet, uansett om næringslivet i kommunen driver med produksjon av treverk eller fiskeoppdrett.
For å kunne tilby alle innbyggere i Norge dette, er det mulig å argumentere for at alle kommuner må ha en viss mengde innbyggere. Det er vanskelig å se for seg at for eksempel kommunen Utsira, med knapt over 200 innbyggere, virkelig skal være en egen administrativ enhet.
Stordriftsfordeler vil gjøre det mulig å utvikle tjenesten kommunen tilbyr på en mer effektiv måte, og for eksempel bygge et svært godt eldrehjem istedenfor to middels gode. Dette gjelder for mange ulike områder, men det betyr selvfølgelig også at innbyggerne i større grad må bevege seg innenfor de nye kommunegrensene.
Fornuft og følelser
I mange tilfeller er det følelser som dominerer i debatten om kommunesammenslåing. Spesielt for innbyggere som kanskje har levd hele sitt liv i en og samme kommune, kan det faktisk være dramatisk at kommunene opphører å eksistere.
Argumenter som tilhørighet til kirke eller korps trekkes frem, sammen med en uro for at de lokale miljøene og samholdet skal bli borte. Dette er selvfølgelig en uro man må ta på alvor, samtidig som vi er avhengige av en kommunestruktur som er tilpasset en ny tid.